Snømåking: Rettigheter og plikter på privat vei

Hver eneste vinter fylles domstolene, konfliktrådene og sosiale medier av illsinte nordmenn som krangler om hvem som egentlig eier ansvaret for det frosne vannet som daler ned fra himmelen. Snømåking på privat vei er ikke bare et spørsmål om etikk og naboskap, det er styrt av et sammensurium av Veiloven, Naboloven og uuttalte grendaregler. Uvitenhet her kan føre til knuste kneskåler, raspinte naboer, og i verste fall – et regresskrav fra forsikringsselskapet i millionklassen.

Hovedregelen: Veiloven § 54

I Norge har vi mange private fellesveier. Dette er veier hvor flere naboer har 'veirett' for å komme til sine hus. Mange tror feilaktig at den som *eier* grunnen veien ligger på, er den som må stå opp klokken 05:00 for å frese den. Slik er det ikke. Veiloven slår fast at alle som har *bruksrett* til en privat vei, plikter å holde den i forsvarlig og farbar stand. Dette gjelder både brøyting, strøing om vinteren og asfaltering/grusing om sommeren. Kostnadene og arbeidet skal i utgangspunktet fordeles proporsjonalt etter bruk. Bor du innerst på veien, kjører du naturlig nok over naboens andel, og bør teknisk sett betale mer for vedlikeholdet enn han som svinger av på første meter. I praksis løser 90 prosent dette ved å spleise likt på en lokal bonde med traktor, noe som alltid er den billigste og mest fredfulle løsningen for nabolaget.

Det isende ansvaret mot gaten

Et annet gigantisk stridstema er huseieres ansvar for det offentlige fortauet utenfor sin egen bolig. I veldig mange kommuner (sjekk dine lokale politivedtekter) er det *huseier* – ikke kommunen – som har plikt til å rydde snø og strø på fortauet umiddelbart utenfor eiendomsgrensen. Lovens strenge bokstav sier at det skal være trygt å ferdes der. Dersom en eldre dame sklir og brekker lårhalsen på "ditt" fortau klokken ni om morgenen, og du ikke har strødd fordi du "skulle ta det etter jobb", kan du bli stilt erstatningsrettslig ansvarlig. Og tro ikke at forsikringen automatisk dekker alt hvis du grovt har ignorert politivedtektene gjennom en hel isvinter.

Forbudet mot å fylle naboens hage

Den vanligste nabotabben er likevel håndteringen av selve massene. Naboloven slår fast at det er ulovlig å måke snø over på naboens eiendom uten uttrykkelig tillatelse. Selv om du tenker at "det bare er vann", kan kompakte iskrystaller knekke naboens kostbare rododendronbusker, skade gjerder eller skape massive oversvømmelser i naboens kjeller når vårløsningen setter inn i april. All snø som faller på din eiendom, er *ditt* problem. Du må designe gårdsplassen din slik at du har avsatt plass til å deponere snøen på egen grunn. Er gårdsplassen stappfull, har du i praksis to valg: laste den på henger og kjøre den til et kommunalt snødeponi (ofte ulovlig å dumpe i elver), eller betale noen for å fjerne den.