Rettighet som gir eier lov til å bruke et strandområde til bading og ferdsel, selv uten å eie selve landarealet.
Strandrett er en samlebetegnelse på de særlige rettighetene en eier av en eiendom som grenser mot sjøen, har til sjøområdet rett utenfor eiendommen. Disse rettighetene følger av eierskapet til strandeiendommen og er utviklet gjennom langvarig praksis og rettsavgjørelser, mer enn av én bestemt lov.
Strandretten gjelder altså grunneierens forhold til sjøen, og er noe annet enn allmennhetens rett til å ferdes og bade, som følger av allemannsretten.
Den viktigste delen av strandretten er tilflottsretten: retten til fri adkomst fra eiendommen og ut til farbart vann, slik at eieren faktisk kan bruke sjøen utenfor. I tillegg gir strandretten et visst grunnlag for å disponere området nærmest land, for eksempel til å fortøye båt eller anlegge en brygge.
Men strandretten gir ikke fri rett til å bygge. Tiltak som brygge, naust eller utfylling i sjøen krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, og i strandsonen er reglene strenge.
Det er viktig å skille strandrett fra allemannsrett. Strandrett er grunneierens særlige rettigheter til sjøen utenfor sin egen strandeiendom. Allemannsretten er allmennhetens rett til å ferdes, bade og oppholde seg i utmark, også i strandsonen, så lenge man ikke kommer for nær bebyggelse.
De to kan møtes i praksis: en strandeier har strandrett til sjøen utenfor, men kan ikke uten videre stenge allmennheten ute fra strandsonen der allemannsretten gjelder.
Eksempel: En eier av en sjønær eiendom har strandrett til sjøen utenfor, og dermed tilflottsrett. Han ønsker å anlegge en brygge. Strandretten gir ham et utgangspunkt, men han må likevel søke kommunen om tillatelse etter plan- og bygningsloven, fordi bygging i strandsonen er strengt regulert.
De særlige rettighetene en eier av en strandeiendom har til sjøområdet utenfor, blant annet tilflottsrett og et visst grunnlag for å bruke området nærmest land.
Ikke uten videre. Du trenger også tillatelse etter plan- og bygningsloven, og i strandsonen er reglene strenge.
Nei. Strandrett er grunneierens rett til sjøen utenfor egen eiendom, mens allemannsrett er allmennhetens rett til ferdsel og bading.
Strandrett er de særlige rettighetene en eier av en strandeiendom har til sjøen utenfor, med tilflottsretten som det mest sentrale. Den gir et grunnlag for å bruke sjøområdet, men bygging krever offentlig tillatelse i den strengt regulerte strandsonen. Strandrett må ikke forveksles med allemannsretten, som er allmennhetens rett til ferdsel og bading.
