Justering av husleien i takt med konsumprisindeksen (KPI). Kan kreves én gang i året med én måneds varsel.
Indeksregulering betyr at et beløp justeres i takt med en indeks, vanligvis konsumprisindeksen (KPI), som måler den generelle prisutviklingen i samfunnet. I leieforhold brukes indeksregulering for å la husleien følge prisveksten, slik at leien beholder sin realverdi over tid uten å øke utover den alminnelige inflasjonen.
Indeksregulering er den enkleste og vanligste måten å justere husleien på i et løpende leieforhold, og er regulert i husleieloven.
Etter husleieloven kan både utleier og leietaker kreve at leien justeres i samsvar med endringen i konsumprisindeksen. En slik regulering kan skje én gang i året, og forutsetter minst én måneds skriftlig varsel. Justeringen kan ikke overstige endringen i KPI siden forrige fastsetting av leien.
Dette gir en forutsigbar og moderat økning. Vil utleier øke leien mer enn prisveksten, må vedkommende vente til leieforholdet har vart i to og et halvt år og kreve tilpasning til gjengs leie.
Det er viktig å skille indeksregulering fra tilpasning til gjengs leie. Indeksregulering følger bare prisveksten og kan gjøres årlig. Tilpasning til gjengs leie kan innebære en større endring opp eller ned mot markedsnivået, men kan først kreves etter to og et halvt år og med seks måneders varsel.
I praksis betyr dette at en utleier i de første årene av et leieforhold bare kan øke leien i takt med KPI, ikke til full markedsleie.
Eksempel: En leietaker betaler 12 000 kr i måneden. Konsumprisindeksen har steget med 3 prosent det siste året. Utleier varsler skriftlig om indeksregulering med en måneds varsel, og leien justeres opp med 3 prosent, til 12 360 kr i måneden. En større økning ville krevd tilpasning til gjengs leie, som ikke er mulig så tidlig i leieforholdet.
Indeksregulering brukes ikke bare for boligleie. Festeavgift på tomtefeste reguleres normalt etter KPI, og i næringsleiekontrakter er det vanlig at husleien justeres årlig etter konsumprisindeksen. Mange langvarige avtaler bruker indeksregulering for å holde verdiene stabile over tid uten å måtte reforhandle hele tiden.
Prinsippet er alltid det samme: beløpet følger en offisiell indeks, slik at det beholder sin realverdi.
Én gang i året, etter husleieloven, med minst én måneds skriftlig varsel.
Inntil endringen i konsumprisindeksen siden forrige fastsetting av leien. Mer krever tilpasning til gjengs leie.
Ja, reglene gjelder begge parter, men i praksis er det utleier som krever den ved prisvekst.
Indeksregulering er justering av husleien i takt med konsumprisindeksen, og kan etter husleieloven kreves én gang i året med minst én måneds varsel. Den følger prisveksten og er den vanligste lovlige leieøkningen tidlig i et leieforhold. Større endringer mot markedsnivå krever tilpasning til gjengs leie etter to og et halvt år.