• Belåningsgrad er lånet delt på boligens verdi, oppgitt i prosent.
• Etter utlånsforskriften kan boliglån normalt utgjøre maks 90 prosent av verdien (minst 10 prosent egenkapital).
• Lån med belåningsgrad over 60 prosent har avdragsplikt.
• Lavere belåningsgrad gir som regel lavere rente.
• Banken stresstester at du tåler 3 prosentpoeng renteøkning, og samlet gjeld skal normalt ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt.

Hva er belåningsgrad?

Belåningsgrad uttrykker hvor stor del av boligens verdi som er finansiert med lån. Den regnes ut ved å dele lånebeløpet på boligens markedsverdi og gange med hundre. Har du et lån på 2 700 000 kr på en bolig verdt 3 000 000 kr, er belåningsgraden 90 prosent. Belåningsgrad er et av de viktigste tallene bankene bruker når de vurderer en boliglånssøknad, fordi det sier noe om sikkerheten bak lånet.

Resten av verdien dekkes av egenkapital. Jo høyere egenkapital, desto lavere belåningsgrad og lavere risiko for banken.

Hva sier utlånsforskriften?

Utlånsforskriften setter grensene for hvor høyt du kan belåne en bolig. Hovedregelen er at et boliglån ikke kan overstige 90 prosent av boligens verdi. Du må altså normalt stille med minst 10 prosent egenkapital. Fra 2025 ble dette kravet senket fra 15 til 10 prosent, og det tidligere strengere kravet på maks 60 prosent for sekundærbolig i Oslo ble fjernet, slik at også sekundærbolig følger 90-prosentgrensen.

I tillegg er det avdragsplikt på lån med belåningsgrad over 60 prosent, og samlet gjeld skal som hovedregel ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Banken må også sjekke at du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng.

Hvorfor belåningsgrad påvirker renten

Belåningsgraden henger tett sammen med hvilken rente du får. Lav belåningsgrad betyr lav risiko for banken, og det belønnes ofte med bedre betingelser. Mange banker har egne rentetrapper der renten faller når du kommer under bestemte nivåer, typisk under 75 prosent og under 60 prosent.

Synker belåningsgraden over tid, enten fordi du nedbetaler lånet eller fordi boligen stiger i verdi, kan du derfor be banken om en lavere rente. Det kan også åpne for avdragsfrihet eller rammelån.

Eksempel: Du kjøper en bolig til 4 000 000 kr. Med 10 prosent egenkapital (400 000 kr) blir lånet 3 600 000 kr og belåningsgraden 90 prosent. Etter noen år har du nedbetalt til 2 800 000 kr, og boligen er verdsatt til 4 400 000 kr. Belåningsgraden er da cirka 64 prosent, og du nærmer deg grensen på 60 prosent som kan gi både lavere rente og rett til avdragsfrihet.

Vanlige spørsmål

Hva er maksimal belåningsgrad i Norge?

Normalt 90 prosent for boliglån, etter utlånsforskriften. Det betyr minst 10 prosent egenkapital.

Hvordan senker jeg belåningsgraden?

Ved å betale ned på lånet, stille med mer egenkapital, eller ved at boligen stiger i verdi. Lavere belåningsgrad kan gi lavere rente.

Hva er sammenhengen med avdragsplikt?

Lån med belåningsgrad over 60 prosent har avdragsplikt. Kommer du under 60 prosent, åpner det for avdragsfrihet og rammelån.

Oppsummering

Belåningsgrad er forholdet mellom lån og boligverdi og styrer både hvor mye du kan låne og hvilken rente du får. Utlånsforskriften setter taket på 90 prosent, med avdragsplikt over 60 prosent og krav om at du tåler 3 prosentpoeng høyere rente. Å jobbe belåningsgraden nedover er en av de sikreste måtene å forbedre lånebetingelsene på.