• Dokumentavgift er en statlig avgift på 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi, som betales ved tinglysing av skjøte.
• Den gjelder fast eiendom som selveier, inkludert eierseksjoner og selveiertomter.
• Borettslags- og aksjeleiligheter er fritatt, fordi en andel ikke er fast eiendom.
• Det finnes fritak blant annet ved arv etter loven, mellom ektefeller og ved samlivsbrudd.
• Ved kjøp av bolig under oppføring betales avgift kun av tomteverdien.

Hva er dokumentavgift?

Dokumentavgift er en avgift til staten som påløper når et skjøte tinglyses på en fast eiendom. Avgiften utgjør 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi, altså markedsverdien på tinglysingstidspunktet. Den betales til Kartverket i forbindelse med at den nye eieren får tinglyst sin hjemmel i grunnboken.

For de fleste boligkjøpere er dokumentavgiften en av de største enkeltkostnadene ved siden av selve kjøpesummen, og den kommer i tillegg til tinglysingsgebyret.

Hva avgiften beregnes av

Grunnlaget er eiendommens salgsverdi, ikke nødvendigvis det du betaler. I et vanlig salg er disse like, men hvis en eiendom overdras til en kunstig lav pris, kan Kartverket fastsette avgiftsgrunnlaget ved skjønn ut fra antatt markedsverdi. Du kan altså ikke unngå avgift ved å oppgi en lavere pris enn det eiendommen reelt er verdt.

Avgiften er 2,5 prosent. På en bolig til 4 millioner kroner blir dokumentavgiften 100 000 kroner.

Hva som er avgiftspliktig og fritatt

Dokumentavgift gjelder fast eiendom som selges som selveier. Det omfatter eneboliger, selveiertomter og eierseksjoner, altså selveierleiligheter. Felles for disse er at det tinglyses et skjøte på fast eiendom.

Borettslagsboliger og aksjeleiligheter er derimot fritatt. Grunnen er at du der kjøper en andel eller aksje, ikke fast eiendom, og det tinglyses ikke skjøte på eiendommen. Det er en vesentlig kostnadsforskjell mellom selveier og borettslag ved kjøp.

Viktige fritak

Det finnes flere lovbestemte fritak. De som arver etter de alminnelige reglene i arveloven, får helt eller delvis fritak innenfor sin legalarvelodd, og en gjenlevende ektefelle som overtar boligen slipper avgift. Overføring mellom ektefeller er fritatt, og ved samlivsbrudd mellom samboere er overføring av felles bolig fritatt dersom dere har hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år frem til bruddet.

Fritak kommer ikke automatisk: du må føre opp hvilken fritaksregel du påberoper deg i skjøtet når det sendes til tinglysing.

Nybygg: avgift kun av tomteverdien

Et praktisk og lovlig grep ved nybygg er at du ved overføring av en bygning som er under oppføring eller nyoppført og ikke tatt i bruk, bare betaler dokumentavgift av tomteverdien. Selve bygningsverdien holdes utenfor. Det kan gi en betydelig besparelse sammenlignet med å betale 2,5 prosent av den ferdige boligens fulle verdi.

Eksempel: Du kjøper en tomt til 1 000 000 kr og får oppført en bolig til 3 000 000 kr, der skjøtet tinglyses mens boligen ennå ikke er tatt i bruk. Dokumentavgiften beregnes da bare av tomteverdien: 2,5 prosent av 1 000 000 = 25 000 kr, i stedet for 100 000 kr av hele verdien.

Vanlige spørsmål

Må jeg betale dokumentavgift på en borettslagsleilighet?

Nei. Borettslags- og aksjeleiligheter er fritatt, fordi du kjøper en andel og ikke fast eiendom, og det tinglyses ikke skjøte.

Beregnes avgiften av kjøpesummen?

Av salgsverdien (markedsverdien). I et vanlig salg er den lik kjøpesummen, men Kartverket kan fastsette verdien ved skjønn hvis prisen er kunstig lav.

Kan jeg slippe dokumentavgift ved arv?

Helt eller delvis, ja. Arvinger etter loven er fritatt innenfor sin legalarvelodd, og en gjenlevende ektefelle som overtar boligen slipper avgift. Fritaket må føres opp i skjøtet.

Oppsummering

Dokumentavgiften er en statlig avgift på 2,5 prosent av salgsverdien ved tinglysing av skjøte på fast eiendom. Den rammer selveier, inkludert eierseksjoner, men ikke borettslag. Kjenner du fritakene, for arv, ektefeller, samlivsbrudd og nybygg, kan du i enkelte tilfeller spare store beløp. Husk at fritak må påberopes konkret i skjøtet.