• Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom; hver kommune bestemmer selv om den skal kreves inn.
• Skatten beregnes av et eiendomsskattegrunnlag, basert på kommunal takst eller Skatteetatens formuesgrunnlag.
• For bolig og fritidsbolig gjelder en obligatorisk reduksjon på minst 30 prosent av grunnlaget.
• Maksimal sats for bolig er 4 promille, og kan settes til høyst 1 promille det første året.
• Mange kommuner gir et bunnfradrag som reduserer grunnlaget ytterligere.

Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatt er en skatt kommunene kan velge å skrive ut på fast eiendom innenfor kommunegrensen. Den er frivillig: noen kommuner har den, andre ikke. Inntektene går til kommunekassen og brukes til lokale tjenester. Reglene følger av eigedomsskattelova, som setter rammene for hva kommunene kan gjøre.

Skatten beregnes som en promillesats av et fastsatt eiendomsskattegrunnlag. Hvor mye du betaler, avhenger derfor både av hvilken sats kommunen har valgt og av hvordan eiendommen din er verdsatt.

Slik fastsettes grunnlaget

Eiendomsskattegrunnlaget bygger på eiendommens verdi. For boliger kan kommunen enten bruke sin egen taksering eller Skatteetatens formuesgrunnlag, altså den samme boligverdien som brukes ved formuesskatt. Mange kommuner velger formuesgrunnlaget fordi det er enkelt og oppdateres årlig.

For bolig og fritidsbolig gjelder en obligatorisk reduksjon: grunnlaget skal reduseres med minst 30 prosent før skatten beregnes. Skattegrunnlaget utgjør dermed maksimalt 70 prosent av verdien, og mange kommuner reduserer det enda mer.

Satser og begrensninger

Satsen oppgis i promille av grunnlaget. For bolig og fritidsbolig er den høyeste tillatte satsen 4 promille. Når en kommune innfører eiendomsskatt for første gang, kan satsen ikke settes høyere enn 1 promille, og den kan deretter økes med høyst 1 promille per år for boliger.

I tillegg kan kommunen velge å gi et bunnfradrag, et fast beløp som trekkes fra grunnlaget for hver boenhet. Bunnfradraget gjør at mindre boliger betaler relativt lite eller ingenting.

Eksempel: En bolig har en formuesverdi som tilsvarer en markedsverdi på 3 000 000 kr. Med obligatorisk reduksjon på 30 prosent blir grunnlaget 2 100 000 kr. Kommunen har et bunnfradrag på 500 000 kr og en sats på 3 promille. Skatten blir da (2 100 000 minus 500 000) ganget med 0,003 = 4 800 kr i året.

Hvorfor det varierer så mye

Eiendomsskatten oppleves svært ulikt fra kommune til kommune. Noen kommuner har ingen eiendomsskatt på bolig i det hele tatt, mens andre ligger nær maksgrensen. Forskjeller i sats, bunnfradrag, reduksjonsfaktor og verdsettelsesmetode gjør at to like boliger i to nabokommuner kan ha vidt forskjellig skatt.

Når du vurderer å kjøpe bolig, kan det derfor lønne seg å sjekke hva eiendomsskatten faktisk utgjør i den aktuelle kommunen.

Vanlige spørsmål

Har alle kommuner eiendomsskatt?

Nei. Eiendomsskatt er frivillig, og det er opp til hver enkelt kommune om den skal innføres og med hvilken sats.

Hva er maksimal sats på bolig?

4 promille av grunnlaget. Det første året kan satsen ikke være høyere enn 1 promille, og den kan økes med maksimalt 1 promille per år.

Beregnes skatten av full markedsverdi?

Nei. For bolig og fritidsbolig reduseres grunnlaget med minst 30 prosent, og mange kommuner gir i tillegg bunnfradrag.

Oppsummering

Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom, beregnet som en promillesats av et redusert eiendomsskattegrunnlag. For bolig er maksimal sats 4 promille, grunnlaget reduseres obligatorisk med minst 30 prosent, og mange kommuner gir bunnfradrag. Fordi reglene varierer mye lokalt, bør du alltid sjekke nivået i kommunen der du vurderer å kjøpe.