• Formuesverdi er den verdien Skatteetaten setter på boligen din, og som brukes til å beregne formuesskatt.
• Den ble tidligere kalt ligningsverdi.
• For primærbolig settes formuesverdien til 25 prosent av beregnet markedsverdi (70 prosent for den delen som overstiger 10 millioner kroner).
• For sekundærbolig settes den til 100 prosent av beregnet markedsverdi.
• Verdien beregnes ut fra areal, boligtype, byggeår og beliggenhet.

Hva er formuesverdi?

Formuesverdien er den skattemessige verdien Skatteetaten fastsetter på boligen din. Den brukes som grunnlag for formuesskatt, og inngår dessuten i mange kommuners beregning av eiendomsskatt. Formuesverdien er bevisst satt lavere enn den reelle markedsverdien, særlig for boligen du selv bor i.

Tidligere het dette ligningsverdi. Navnet ble endret til formuesverdi, men funksjonen er den samme: et standardisert verdianslag til bruk i skattesystemet.

Primærbolig og sekundærbolig

Hvor stor formuesverdien er, avhenger av om boligen er din primærbolig eller en sekundærbolig. For primærboligen, altså der du bor til daglig, settes formuesverdien til 25 prosent av beregnet markedsverdi. For den delen av verdien som overstiger 10 millioner kroner, brukes en høyere sats på 70 prosent.

For sekundærbolig, som en utleiebolig eller pendlerbolig, settes formuesverdien til 100 prosent av beregnet markedsverdi. Sekundærbolig beskattes altså langt hardere enn primærbolig.

Hvordan verdien beregnes

Skatteetaten beregner markedsverdien ut fra en modell basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Modellen tar utgangspunkt i boligens areal og ganger det med en kvadratmetersats som varierer med boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Resultatet er et anslag på hva boligen er verdt.

Fordi det er en sjablongmodell, kan den beregnede verdien avvike fra den faktiske markedsverdien. Mener du at formuesverdien er satt for høyt i forhold til reell verdi, kan du klage og kreve den nedsatt ved å dokumentere boligens virkelige verdi.

Eksempel: Skatteetaten beregner markedsverdien på primærboligen din til 4 000 000 kr. Formuesverdien settes da til 25 prosent, altså 1 000 000 kr, og det er dette beløpet som inngår i formuesskattegrunnlaget. Hadde dette vært en sekundærbolig, ville formuesverdien vært 100 prosent, altså 4 000 000 kr.

Hvorfor formuesverdien betyr noe

Formuesverdien påvirker hvor mye formuesskatt du betaler. Har du høy boligformue, kan formuesverdien utgjøre forskjellen på om du havner over innslagspunktet for formuesskatt. For sekundærboliger er den fulle verdsettelsen en viktig grunn til at det kan bli dyrt å eie flere boliger.

Mange kommuner bruker også formuesgrunnlaget når de skriver ut eiendomsskatt på bolig, slik at formuesverdien får betydning langt utover formuesskatten.

Vanlige spørsmål

Er formuesverdi det samme som markedsverdi?

Nei. Formuesverdien er en skattemessig verdi, satt til en andel av beregnet markedsverdi: 25 prosent for primærbolig og 100 prosent for sekundærbolig.

Het det ikke ligningsverdi før?

Jo. Ligningsverdi er det gamle navnet på formuesverdi.

Kan jeg klage på formuesverdien?

Ja. Mener du den er satt for høyt i forhold til reell markedsverdi, kan du kreve den nedsatt ved å dokumentere verdien.

Oppsummering

Formuesverdien er Skatteetatens skattemessige verdi på boligen, tidligere kalt ligningsverdi, og grunnlaget for formuesskatt. Den settes til 25 prosent av beregnet markedsverdi for primærbolig og 100 prosent for sekundærbolig, og beregnes ut fra areal, type, alder og beliggenhet. Er den for høy, kan du klage og få den justert.