Samvirkeforetak som eier boligbygg. Beboerne eier andeler og har eksklusiv bruksrett til én bolig.
Et borettslag er en sammenslutning som eier boligeiendom, organisert som et samvirkeforetak. I stedet for at hver beboer eier sin egen leilighet direkte, eier de en andel i laget. Andelen gir to rettigheter: medeierskap i borettslaget og en eksklusiv, varig borett til en bestemt bolig. Selve bygningene og tomten eies av borettslaget i fellesskap.
Borettslag er en utbredt boform i Norge, særlig for leiligheter, og mange er tilknyttet et boligbyggelag som OBOS eller USBL. Eierformen reguleres av burettslagslova fra 2003.
Borettslaget styres av andelseierne i fellesskap. Det øverste organet er generalforsamlingen, der hver andel som hovedregel gir én stemme. Her velges styret, som står for den daglige driften, og det vedtas budsjett, regnskap og større saker. Den løpende forvaltningen settes ofte bort til en forretningsfører, gjerne et boligbyggelag.
Vedlikeholdsansvaret er delt: andelseieren har ansvar for det indre vedlikeholdet av egen bolig, mens borettslaget vedlikeholder bygningskroppen, tak, fasade, fellesarealer og felles installasjoner.
Mange borettslag har fellesgjeld, altså felles lån som er tatt opp av laget, for eksempel til bygging eller rehabilitering. Fellesgjelden fordeles på andelene. Den reelle prisen på en borettslagsbolig er derfor innskuddet (prisantydningen) pluss andel av fellesgjelden.
De månedlige felleskostnadene dekker både drift (forsikring, vaktmester, kommunale avgifter, vedlikehold) og renter og avdrag på fellesgjelden. Mange borettslag har en sikringsordning eller et felleskostnadsfond som beskytter laget mot tap dersom enkelte andelseiere ikke betaler.
Et typisk trekk ved borettslag er forkjøpsrett. Når en andel selges, kan andre andelseiere, eller medlemmer i et tilknyttet boligbyggelag, tre inn i det høyeste budet og overta boligen foran andre kjøpere. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende innen en frist.
Utleie av hele boligen krever som hovedregel godkjenning fra styret. Burettslagslova gir likevel utvidet adgang til utleie i visse tilfeller, for eksempel til nære slektninger, eller for andelseiere som selv har bodd i boligen og ønsker å leie den ut i en avgrenset periode.
Eksempel: En leilighet i et borettslag selges med et innskudd på 2 500 000 kr og en fellesgjeld på 700 000 kr. Reell totalpris er 3 200 000 kr. Kjøper slipper dokumentavgift, men betaler felleskostnader på for eksempel 4 500 kr i måneden, der en del går til renter og avdrag på fellesgjelden. En annen andelseier kan eventuelt benytte forkjøpsrett og overta til samme pris.
Et borettslag skiller seg fra et eierseksjonssameie. I et sameie eier du selve boligen som en eierseksjon med eget seksjonsnummer, mens du i et borettslag eier en andel som gir borett. Sameier har sjelden fellesgjeld og forkjøpsrett, og kjøp av eierseksjon utløser dokumentavgift, noe kjøp av borettslagsandel ikke gjør.
Du eier en andel som gir varig borett til en bestemt bolig. Eiendommen eies av borettslaget i fellesskap.
Det er lagets felles lån, fordelt på andelene. Din del betjenes gjennom felleskostnadene og legges til innskuddet for å finne den reelle totalprisen.
Som hovedregel kreves styrets godkjenning, men burettslagslova åpner for utleie i flere tilfeller, blant annet til nære slektninger og i en periode etter at du selv har bodd der.
Et borettslag er et samvirkeforetak der beboerne eier andeler og har borett til hver sin bolig. Det styres av generalforsamling og styre, kan ha fellesgjeld, og kjennetegnes av felleskostnader og ofte forkjøpsrett. Sammenlignet med selveier slipper du dokumentavgift, men du må vurdere fellesgjeld og lagets økonomi nøye før kjøp.
